MØTEINNKALLING

Agdenes kommune

2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR VÆRNES ØSTRE, CAMPINGPLASS OG SMÅBÅTHAVN DEL AV GNR. 19/1

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN PÅ GNR.108 BNR.2

FORESPØRSEL OM REGULERINGSENDRING FOR RISHAUGEN - FORMÅLSENDRING I FORBINDELSE MED TOMTEJUSTERINGER

Saksnr.: Utvalg Møtedato

2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR VÆRNES ØSTRE, CAMPINGPLASS OG SMÅBÅTHAVN DEL AV GNR. 19/1

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 anbefales at Reguleringsplan for Værnes Østre, del av gnr.19 bnr.1, Campingplass og småbåthavn, plankart og bestemmelser rev. 15.06.10 vedtas med følgende endringer:

Formannskapet vedtok i møte den 05.05.10 sak22/10, å legge ut revidert forslag til reguleringsplan for del av eiendommen Værnes Østre gnr.19 bnr.1 til offentlig ettersyn. Planforslaget som har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 21.07. – 06.09.10 er bearbeidet i forhold til det som var lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2009, bl.a. ble den foreslåtte adkomstvegen i strandsona og masseuttaket, tatt ut av planforslaget.

Planforslaget omfatter ellers en liten utvidelse av Værnes Camping mot nordøst, utfylling av areal for rorbuer i tilknytning til eksisterende småbåthavn, kaiområde for å ta opp / sette ut båter, utvidelse av småbåthavna og areal for båtlager i kombinasjon med masseuttak og parkering,

Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert 16.08.10: Presiserer at planen ikke kan vedtas i kommunen før det er avklart med vitenskapsmuseet om tiltak i planen kan komme i konflikt med undersjøiske kulturminner. Har ingen vilkår for egengodkjenning, men anbefaler at området for vegetasjonsskjerm opp mot Agdenes krk. Opprettholdes med samme bredde som i gjeldende plan.

Kommentar: Vegetasjonsbeltet er i gjeldende plan vist med en bredde på 5 meter. I revidert planforslag har beltet en bredde på 2 meter. Det framgår av planbestemmelsene at det mot kirkegården skal leges opp en jordvoll med maks høyde på 1 meter, og at denne skal tilsåes med gras, ev. buskvegetasjon. Administrativt mener vi at denne bestemmelsen er ok, når avstanden til kirkegården er opprettholdt som tidligere. En jordvoll på over en meter er vurdert som ikke pent, og det anbefales heller ikke at en voll beplantes med høye trær, men heller noe skjermende buskvekster (buskfuru, potentilla eller lignende som kan være egnet i forhold til klima.)Rådmannen vil ikke kreve bredere vegetasjonsbelte.

Solveig Stensås og Bjørn Widjesjö (eier av 19/40), oversendt pr. e-post datert 05.09.10: Gjør oppmerksom på at de ar tinglyst båtplass i området merket ”Ferdsel” på reguleringsplanen, like ved enden av planlagt ny molo. Krever at plassen ikke berøres, eller at den erstattes med tilsvarende båtplass tinglyst uten kostnader for eier. Krever å godkjenne ev. erstatningsplass.

Kommentar: Dette er privatrettslige forhold som ikke reguleres av reguleringsplanen. Reguleringsplanen avklarer arealbruk i området. Dersom det foreligger private avtaler som gjør reguleringsplanen vanskelig å gjennomføre, er det tiltakshavers ansvar å rydde opp i dette før planen kan iverksettes. Tiltakshaver oppfordres til å ta opp saken med eier av gnr.19 bnr. 40.

Advokat Per Wold, på vegne av klient Sverre Aune, brev datert 03.09.10: Aune er eier av eiendommen gnr. 19/21. Klienten er positiv til at tidligere vegføring langs stranda nedenfor eiendommen er tatt ut. Ønsker bilveg fram til eiendommen, og mener veg bør kunne etableres uansett om planen blir vedtatt med eller uten dreining på moloen. Ønsker ikke at den planlagte moloen, med den retning den har, skal bli liggende så nær hans eiendom. Dette begrunnes med at det vil bli nødvendig å foreta mudring mellom molo og stranda foran eiendommen 19/21. Mudring vil påvirke strømforhold, vegetasjon og groing vil kunne bli et økende problem. Klientens båtutlegg vil også bli berørt. Ber om at moloen blir lagt i mer østlig retning.

Kommentar: Forslag om bilveg fram til gnr. 19/21 er ikke fremmet tidligere i denne planprosessen. Spørsmålet er tidligere behandlet i søknad om dispensasjon fra reguleringsplan, og ble avslått av hensyn til kulturminner. Kulturminnene ligger på samme sted som tidligere, og det har liten hensikt å fremme forslag om veg på nytt. Hvorvidt retningen på moloen vil være til ulempe for 19/21 er vanskelig å avgjøre. Det er etablert molo i dag, og eksisterende molo skal flyttes, dvs. at masse fra denne skal benyttes til utbygging av den nye moloen. Planlagt molo vil komme ca 10 meter nærmere stranda enn dagens molo, dvs. korteste avstand mellom strand og molo blir ca. 40 meter. Reguleringsplanen regulerer kun arealbruk, og ikke rettigheter. Privatrettslige forhold må løses mellom partene, og ligger utenfor plan- og bygningslovens område.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert 03.09.10: Planbestemmelsens pkt. 19.3 som sier at moloen i denne reguleringsplanen ikke kan bygges ut før den inngår i kommunens overordnede plan for småbåthavner, er juridisk sett uheldig, og må tas ut. Fylkesmannen forutsetter at den helhetlige planen skal ligge til grunn og bli førende ved sluttbehandling av denne reguleringsplanen. Vilkår for egengodkjenning: Det må tas inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at det blir gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av grunnen i alle områder hvor det skal foretas utfylling i sjø.

Kommentar: Kommunen er i ferd med å utarbeide en overordnet plan for småbåthavner, men arbeidet har stått stille pga. for liten kapasitet. Kommunen har tidligere anbefalt samarbeid mellom eiendommene 19/1 og 19/3, men ingen av grunneierne har vært interessert i dette. Det er imidlertid fattet vedtak i formannskapet, om at man skal gå for en utvidelse av eksisterende molo på Værnes. Utvidelse av eksisterende havner er i tråd med de signaler som er gitt fra regionalt hold. Pkt. 19.2 i reguleringsbestemmelsene endres slik at det kravet om miljøtekniske undersøkelser vil gjelde ved all utfylling i sjø.( Dette kravet ble vedtatt av formannskapet i sak 22/10, pkt. 1, men har ved en forglemmelse ikke blitt tatt inn).

Uttalelse fra Vitenskapsmuseet, seksjon for arkeologi og kulturhistorie, mottatt av kommunen den 14.09.10: Har i tidligere forhåndsuttale datert 29.10.08 uttalt til daværende planforslag at det ikke var nødvendig med marinarkeologiske undersøkelser. Nåværende planforslag er vurdert til å avvike så vidt lite fra det som forelå ved forrige uttalelse når det gjelder sjøområdene, at tidligere forhåndsuttalelse står ved lag. Har ingen merknader til tiltaket slik det foreligger, men minner om meldeplikten. Dersom det under arbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet etter loven, må arbeidet straks stanses og Vitenskapsmuseet (VM) varsles. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står selv ansvarlig for at det blir overholdt.

Kommentar: Uttalelse fra vitenskapsmuseet ble etterlyst av kommunen, og ble oversendt kommunen den 14.09.10, noe som har skyltes svikt i deres interne rutiner. Uttalelsen er oversendt Sundli Plan pr. e-post, og kopi av brevet sendes tiltakshaver.

Kopi av innkomne uttalelser ble oversendt Sundli Plan i brev datert 07.09.10, og sendt pr. e-post den 10.09.10. Sundli Plan gir tilbakemelding i e-post datert 10. 09.10 om at det ikke er spesielle kommentarer til de innkomne merknadene, kun at noen av merknadene ikke vedrører reguleringsplanen.

Utvidelsen av campingplassen er minimal, og gir ikke rom for nye plasser. Eksisterende campingvogner med tilhørende spikertelt og plattinger som er plassert i strid med både gjeldende og ny reguleringsplan, må flyttes inn på regulert område. Dette forholdet er forsøkt løst ved å fremme dispensasjonssøknad og ved å utvide reguleringsplanen til å omfatte vognene, men har ikke fått gjennomslag. Årsaken er at man vil ta særskilt hensyn til kirkegården, og mener at det bør være en viss avstand mellom campingen og kirka. Det ligger ingen kritikk av dagens virksomhet i dette, men en ”føre-var” -holdning for å unngå framtidige konflikter.

Utfyllingsområde for utleiehytter er regulert med en bredde på ca 13 meter. Det er gjennom reguleringsbestemmelsene krevd situasjonsplan som viser utforming- og plassering av hytter i området. Det framgår av planbeskrivelsen at man antar at det vil gå med ca 3000 m3 fjellmasser til fyllinga, og masse skal tas ut innenfor område for bebyggelse og anleggsformål, vist i planen. Tiltakshaver mener at de nødvendige massene er tilstede innenfor det avsatte området på land, men administrativt har vi ikke kjenneskap til dette.

Utvidelse av moloen skal skje ved eksiterende molo flyttes østover, dvs. at masser i eksisterende molo tas opp og brukes til bygging av ny molo. Av planbeskrivelsen framgår at den nye moloen skal forsterkes med ekstra fjellmasser som kan skaffes fra nærområdet. Det er pr. dato ikke godkjent noe masseuttak i nærområdet til eiendommen gnr.19 bnr.1, og i henhold til gjeldende arealplan skal alle masseuttak inngå i godkjent reguleringsplan. Åpning av ev. masseuttak kan dermed ikke skje før det foreligger godkjent reguleringsplan. Det vil imidlertid være mulig å kjøpe masser fra godkjent uttak annet sted i kommunen.

Planforslaget som nå foreligger, omfatter langt mindre inngrep enn forrige planforslag fordi adkomstveg i fjære og masseuttak i øst, er tatt ut. Utfylling av byggeområde for utleiehytter samt flytting og utvidelse av eksisterende mole, betyr selvfølgelig nye inngrep, men disse er konsentrert til områder som allerede er berørt av eksisterende virksomhet.

Dersom tiltakshaver ser seg tjent med reguleringsplanen, bør den kunne godkjennes. Det forutsettes imidlertid en del kostbare undersøkelser, både av stabiliteten og forurensningssituasjonen i grunnen, der det skal foretas utfyllinger.

I henhold til ny plan- og bygningslov, må private detaljplaner være påbegynt innen fem år.

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN PÅ GNR.108 BNR.2

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-11 legges forslag til reguleringsplan for utvidelse av Aarem småbåthavn, gnr.108 bnr.2, planbeskrivelse, konsekvensvurdering og risiko- og sårbarhetsvurderinger datert 07.09.10 og reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser datert 06.09.10, ut til offentlig ettersyn med følgende endring:

Kommunen mottok den 09.09.10 forslag til reguleringsplan for utvidelse av Aarem småbåthavn på gnr.108 bnr.2. Planforslaget er utarbeidet av Nilssen og Opøyen as, på oppdrag fra grunneier Eli Johanne Aarem. Handberg Maskin & Transport as har vært grunneiers kontaktperson i forhold til kommunen.

Reguleringsplanen er utarbeidet på bakgrunn av planprogram som ble fastsatt av formannskapet den 05.05.10. Planforslaget består av beskrivelse, konsekvensvurdering og reguleringsplankart med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 06.09.10.

Kommunen mottok den 17.08.09 søknad om tiltak – utvidelse av båthavn med parkeringsplass på gnr.108 bnr.2, Aarem. Ansvarlig søker var Handberg Maskin & Transport as på vegne av grunneier Eli Johanne Aarem.

Det ble sendt et foreløpig svarbrev til søker fra kommunen den 27.08.09, med anbefaling om utarbeidelse av reguleringsplan for området og at spørsmålet om regulering ble lagt fram for formannskapet. Formannskapet behandlet forespørselen i møte den 09.12.09, sak 78/09, og fattet vedtak om å åpne for utvidelse av eksisterende småbåthavn og parkeringsplass på gnr.108 bnr. 2 på Aarem, under forutsetning av at det ble minimum 80 nye båtplasser. Videre ble det krevd utarbeidelse av reguleringsplan i samsvar med bestemmelsene i ny planlov.

Området inngår i reguleringsplan for Aaremsanden som ble vedtatt av kommunestyret den 06.07.1983, og er regulert til jordbruksformål. Planen fra 1983 er i hovedsak erstattet av ny reguleringsplan for Aaremsanden hyttefelt, men arealet på østsida av riksvegen, bl.a. der småbåthavna ligger, inngår ikke i ny plan. Ved bygging av eksisterende molo ble det i 1992 gitt dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Området er i kommuneplanens arealdel vist som landbruks-, natur- og friluftsområde med forbud mot bygging- og deling, og ligger også i 100-metersbeltet mot sjø.

Formålet med planen er å utvide eksisterende småbåthavn md ca. 80 nye plasser, og utvide parkeringsplassen til ca. 60 parkeringsplasser. Det er to eksisterende naust i planområdet som forutsettes revet.

Parkeringsarealet (ca. 20 x 90 m) forutsettes anlagt på fylling i sjø da det er for lite landareal på østsida av riksvegen. Det vil bli etablert rampe for utsetting av båter (i planforslaget kalt båtutlegg) i moloen.

Den gamle moloen vil bli fjernet, og massene fra denne blir brukt til bygging av den nye moloen. Masse til utfylling av ny molo og parkeringsareal hentes fra massetak i Størdalsbugen, samt fra eksiterende molo, til sammen ca. 800m3. Totalt massebehov er beregnet til ca. 1100 m3. Resterende masser skal tas fra mudring og godkjent pukkverk. Bassenget inne i moloen blir på ca. 110x110 m.

Elva som renner ut ved dagens moloanlegg, vil bli lagt om ved at elva ledes på nordsida av havna. Ved å føre ferskvannet på utsida av bassenget vil man unngå ev. problemer med ising pga. høyt ferskvannsinnhold.

Et landareal på 2,7 daa på nordsida av elveutløpet er regulert til jordbruk, i samsvar med dagens bruk. Sjøarealet på nordsida av moloen (5,6 daa) er regulert til friluftsområde, sjø.

Det vises for øvrig til planbeskrivelsen, konsekvensvurderingen og risiko- og sårbarhetsvurderingen.

Det framgår av plankart og bestemmelser at sjøområdet med tilhørende strand, nord for båtanlegget, er regulert til friluftsområde i sjø og skal benyttes til bading og opphold ved sjø. Området grenser imidlertid til dyrkamark, og det ligger nært riksvegen. På bakgrunn av dette foreslås det å stryke første setning i bestemmelsenes pkt. 4.1.1.

Administrativt ser vi det som positivt med utvidelse av eksisterende båthavner, framfor å anlegge nye. Kommunen har imidlertid ved flere anledninger blitt presentert for fylkesmannens krav om å lage en overordnet plan / strategi for lokalisering av småbåthavner i kommunen. Formannskapet har i sak 78/09 gått for en utvidelse av småbåthavn på Aarem, og dette legges til grunn ved behandling av planforslaget.

Administrasjonen er ellers kjent med at det er stor etterspørsel etter båtplasser i området, bla. fra hytteeierne i Aaremsanden hyttefelt. Grunneier har pr. dato over 60 interessenter som på eget initiativ, har tinget plass i den planlagte småbåthavna. Det er imidlertid uttrykt bekymring over at det kreves så kostbare forundersøkelser at det er problematisk å finansiere det planmaterialet offentlige myndigheter ber om.

Ved fastsettelse av planprogram for utvidelsen av Aarem småbåthavn, sak FMS 24/10, ble sektormyndighetenes innspill til planprogrammet lagt fram, og vurdert av kommunen. Det ble også gjort en vurdering av behov og lokalisering av småbåthavn på strekningen Lensvik – Selva.

Det må stilles spørsmål ved om det er behov for alle utredninger og krav som sektormyndighetene lister opp i forhold til det omsøkte tiltaket.

På bakgrunn av de vurderinger som framgår i vedlagt planbeskrivelse og konsekvensvurdering, finner vi å anbefale at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Ny § 5 Rekkefølgebestemmelse: F.o.m. 4. hus som bygges i planområdet, vil det bli krav om utbedring av adkomstvegen ned til Mølnbukt småbåthavn.

Kommunen mottok den 25.08.10 forslag til reguleringsplan for Synnavika boligfelt, på deler av eiendommen gnr.10 bnr.3 og på Synnaviken sameie. Planforslaget er utarbeidet av Nilssen og Opøyen as på oppdrag fra grunneierne. Formålet med planforslaget er å tilrettelegge for boligbygging i ytre Agdenes.

Planområdet er på 19, 3 daa, og ca. 13 daa ligger på gnr.10 bnr.3. Resterende planområdet ligger på Synnaviken sameie (ca. 5 daa) og på gnr.10 bnr.101 (fradelt fritidsbolig). Planforslaget viser 9 nye boligtomter med størrelse fra 0,9 – 1,4 daa. Boligene skal være frittliggende eneboliger i 1,5 etasje. For tomtene B8 og B9 tillates kun 1 etasje. Eksisterende fritidsbolig er regulert til dette formålet. Området nærmest sjøen er regulert til friluftsformål, og vil være tilgjengelig for allmennheten. Planen viser adkomstveg med forlengelse av eksisterende kommunal veg fra småbåthavna. Det er ellers satt av areal til parkering for gjester / brukere av friluftsområdet og tomt for trafostasjon.

Det vises for øvrig til vedlagte planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse, samt reguleringsplankart og bestemmelser.

Området det er fremmet reguleringsplan for, inngår i vedtatt kommunedelplan for Vassbygda, og er vist som framtidig byggeområde for boliger, B1. Planforslaget er utarbeidet i henhold til de føringer som er gitt i kommunedelplanens bestemmelser.

I delplanen er det stilt krav om at adkomstforholdene må avklares gjennom reguleringsplanen, og at det vil bli stilt krav om utbedring av vegen ned til Mølnbukt småbåthavn f.o.m. 4. bolig som bygges i området B1.

Administrativ finner vi det positivt at det nå fremmes forslag til reguleringsplan for et boligområde i ytre Agdenes, da det fram til nå i all hovedsak har vært fremmet kun hytteplaner.

Administrativt er det ingen merknader til reguleringsbestemmelser eller plankart.

Kommunedelplanens krav om utbedring av adkomstvegen til Mølnbukt småbåthavn f.o.m. 4. bolig som bygges i planen, er ikke vurdert i innsendt planmaterialet. Det foreslås at dette kravet tas inn som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene til planen.

Eksisterende adkomstveg er smal og dårlig egnet for stor trafikkøkning. Kommunen bør vurdere nærmere hvilke utbedringer som må gjøres. Det vil imidlertid være et alternativ for gående å benytte gangsti mot sør.

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-14 vedtas følgende, mindre endring av reguleringsplan for Rishaugen hyttefelt, del av gnr.15 bnr.1, vedtatt 18.03.09:

Det gjøres oppmerksom på at vedtaket om omregulering ikke endrer eiendomsgrensene. Endring av eiendomsgrenser skjer på bakgrunn av søknad om oppmålingsforretning.

Kommunen har mottatt henvendelser fra flere tomteeiere i Rishaugen hyttefelt, (15/17, 15/19, 15/20, 15/35, 15/36, ) om justering av / tilleggsareal til sine tomter, hovedsakelig for å få adkomst og parkering på egen tomt samt å få en bedre arrondering av tomtene. Dette skyldes bl.a. at hyttefeltet, da det ble etablert, var regulert uten adkomstveger. Tomtene ble målt opp ut fra dette, men når det i etterkant er gjort reguleringsendring der det er godkjent adkomstveger i feltet, har dette medført lite hensiktsmessige arronderinger av noen tomter.

I stede for å behandle hver enkelt henvendelse for seg, mener vi det er mest praktisk å behandle forespørslene samlet.

Hver tomt er regulert til byggeområde – fritidsbebyggelse, mens arealet mellom tomtene er regulert til friluftsområde. Kommunen finner det i disse tilfellene hensiktsmessig at arealene som ønskes som tilleggareal til tomtene, også reguleres til byggeområde – fritidsbebyggelse, som resten av tomta. Dette er imidlertid en reguleringsendring, og forslag til endringer har derfor vært på høring.

Under følger en oppsummering av innkomne merknader, inkludert administrativ vurdering av merknadene. Uttalelsene følger saken som trykte vedlegg.

Dag Erling Stakvik, e-post datert 29.07.10: Ønsker reguleringsendring for sin tomt 15/36 ved å innlemme et areal mot sør-øst i tomta.

Aud Marie Myhre og Kell Eirik Myhre, brev datert 31.08.10: Er eiere av gnr.15 bnr.20, og ønsker et tilleggsareal på sør-øst siden av tomta. Tilleggsarealet vil gjøre at tilbygget kommer mer enn 4 meter fra grensa til naboen. Stiller spørsmål om det vernede området sørøst for tomta burde tilpasses bedre til naturlige terrengformasjoner enn i dag.

Administrativ kommentar: Det er ført opp et mindre vedlager (bod) på under 15 m2 på sør-øst sida av hytta, og dette står helt inntil dagens eiendomsgrense. Det kan således være fornuftig at det gis et lite tilleggsareal. Det er imidlertid regulert inn et bevaringsområde for kulturminne sør-øst for tomta, og ønsket tilleggsareal vil komme innenfor dette området. Grense for bevaringsområde er fastsatt av kulturminnemyndigheten (fylkeskommunen), og kan ikke endres; det er lagt inn for å gi en ”buffer” mot selve kulturminnet. Hytteeier mener det ville vært fornuftig å avgrense bevaringsområdet i forhold til terrengformen (skrent), men bevaringsområdet er som sagt fastsatt på bakgrunn av avstand – uavhengig av terrengform. Administrativt vil vi ikke gå inn for å gjøre endringer i bevaringsområdet, og spørsmålet er heller ikke forelagt fylkeskommunen. Administrativt foreslås at det kan åpnes for å utvide tomta slik at den blir liggende inn til grensa mot bevaringsområdet.

Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert24.08.10: Ingen merknader. Minner om aktsomhetsplikten i forhold til kulturminner.

Selv om forslaget til reguleringsendring blir vedtatt, blir ikke tomtegrensene automatisk endret. For å endre eiendomsgrenser må det rekvireres oppmålingsforretning, og dette må avklares med grunneier. Dette til orientering.

Eier av gnr.15 bnr.14 har pr. telefon tatt kontakt, og gjort oppmerksom på at han har tinglyst avtale om parkeringsplassfor to bilder ved oppkjøringa til sin tomt. Han mener at endringsforslaget for 15/19 kan gjennomføres som omsøkt, men ber om at det blir tatt hensyn.

Det har ikke kommet innsigelser eller vesentlige merknader til endringsforslaget, ønsker kommunen å behandle det som mindre endring av reguleringsplan. Reguleringsbestemmelsene endres ikke, og bestemmelser vedtatt 18.03.09 vil gjeldende.

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Omsøkte etableringstilskudd avslås. Avslaget begrunnes med at etableringstilskudd gjelder kun for nye boliger (pkt 1 i retningslinjene).

Catherine Taylor og Arne Nordgård søker (dispensasjonssøknad) i brev av 13.09.10 om etableringstilskudd til full renovering av bolig.

Kommunestyret vedtok i sak 9/10 den 17.03.2010 slike retningslinjer for etableringstilskudd nye boliger:

1. Bygging av bolig på ”kronestomter” i gamle kommunale boligfelt omfattes ikke av ordningen.

2. Ordningen gjelder fra vedtaksdato (boligbygging igangsatt før denne dato omfattes ikke av ordningen), og evalueres i 2013.

Vedtaket i saken kan påklages. Rette klageinstans er Kommunestyret i Agdenes. Klagefristen er 3 uker.

I retningslinjene for tildeling av etableringstilskudd er det lagt til grunn at boligen må være ny i forhold til eksisterende boligmasse i kommunen. Det er videre en forutsetning at boligen tidligere ikke har vært bebodd.

Søkerens prosjekt omfatter full renovering, - selv om huset etter renoveringen framstår som nytt, oppfylles ikke kravet i pkt 1 i retningslinjene for tildeling av etableringstilskudd ny bolig.

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Agdenes kommune slutter seg til Kommunal- og Regionaldepartementets lovforslag for samkommunemodellen, med følgende kommentarer:

KUN 1. KAPITTEL ER VEDLAGT. HELE HØRINGSNOTATET FINNES PÅ KOMMUNALDEPARTEMENTETS HJEMMESIDE

http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/Horingsnotat-med-forslag-om-endringer-i-kommuneloven---ny-modell-for-interkommunalt-samarbeid-samkommunemodellen/Horingsnotat.html?id=601775

I mai 2010 mottok Agdenes kommune et høringsnotat fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet, hvor det foreslås å lovfeste en ny modell for interkommunalt samarbeid i form av en samkommune.

Samkommunemodellen er tiltenkt interkommunale samarbeid mellom flere kommuner, om et bredt spekter av oppgaver og tjenester innenfor kommunens lovpålagte oppgaver. I høringsnotatet fremmes forslag om at modellen lovfestes gjennom endringer i kommuneloven.

Samkommunemodellen har vært på høring tidligere. I 2005 ble det sendt ut et høringsnotat med forslag om to varianter for å regulere interkommunalt samarbeid; vertskommunemodellen og samkommunemodellen. Lovfestelse av samkommunemodellen ble den gang ikke fulgt opp, med den begrunnelse av departementet mente det var behov for å samle mer erfaring med interkommunalt samarbeid etter denne modellen, før den kunne lovfestes.

Samarbeid mellom kommuner har de senere år endret seg noe. Fra tidligere å kun samarbeide om ikke-lovpålagte oppgaver, samarbeider stadig flere kommuner nå om lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet.

Interkommunalt samarbeid om ikke-lovpålagte oppgaver, kan organiseres etter følgende modeller:

Siden år 2007 er det åpnet for samarbeid mellom kommuner også om lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet:

Departementet argumenterer i høringsnotatet med at mange kommuner står overfor kompetanseutfordringer på flere tjenesteområder. Gjennom at kommunene får mulighet til å opprette interkommunale ordninger, vil de kunne løse større og mer omfattende oppgaver som krever særlig fagkompetanse.

Utvidelse av lovfestet interkommunalt samarbeid i kommuneloven, er ikke tenkt som et pålegg om å endre samarbeidsform for eksisterende samarbeid.

En lovfesting av samkommunemodellen har til hensikt å gi kommunene en mulighet for samarbeid som er tilpasset for individrettet tjenesteyting. Modellen legger opp til et nytt, felles interkommunalt forvaltningsorgan, hvor det er demokratisk og rettssikkerhetsmessig forsvarlig å overføre utøvelsen av lovpålagte oppgaver med innslag av myndighetsutøvelse, fra deltakerkommuner til samkommunen. Når kommuner opptrer som myndighetsorgan, er det nødvendig å ivareta hensynet til innbyggernes rettssikkerhet og demokratiske kontroll. En samkommune er tiltenkt at oppgaver/myndighet av mer prinsipiell, politisk karakter. Samarbeid som skal inngå i samkommunen, må være tenkt forpliktende og langsiktig. Modellen skal hensynta rettssikkerheten til innbyggerne, samt den politiske styring og kontroll.

I høringsnotatet framgår det at lovforslaget er tenkt tilpasset samarbeid på et bredere og mer sektorovergripende oppgavefelt, hvor kommunene overfører beslutningsmyndighet til samkommunestyret, for de oppgaver som overføres til samkommunen. Modellen bygger på de organisatoriske grunntrekkene i en kommune. En overføring av oppgaver vil dermed innebære at det er samkommunen som innehar ansvaret for oppgavene. Det foreslås altså at en samkommune skal være en egen juridisk person – den skal utgjøre et eget rettssubjekt – med de rettsvirkninger dette vil medføre.

Departementet foreslår at det legges opp til at modellen reguleres som en del av kommuneloven. Det innebærer at kommuneloven gjelder så lenge bestemmelsen om samkommune sier noe særskilt.

Departementet foreslår at en samkommunes øverste besluttende organ skal være samkommunestyret. Organet skal kunne treffe avgjørelser i alle saker som er lagt til samkommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Det er foreslått av hver deltakerkommune skal være representert med minst 3 medlemmer i samkommunestyret

Pr i dag ivaretar kommunelovens § 28 a-k, vertskommunemodellen, kommunenes mulighet for å samarbeide om lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet. Bruken av denne modellen for interkommunalt samarbeid, innebærer at en kommune påtar seg ansvaret for oppgaven på vegne av alle kommunene som er en del av samarbeidet.

Denne modellen blir kritisert for ikke å ivareta behovet for politiske styring og kontroll, som kan synes nødvendig ved utøvelsen av lovpålagte oppgaver. Dette gjelder for de kommuner som ikke er vertskommuner i samarbeidet. Gjennom forslaget til lovfesting av samkommunemodellen, er rådmannen enig med departementet om at dette i sterkere grad blir ivaretatt.

En lovfestelse av samkommunen, kan bli sett på som en innføring av et 4. forvaltningsnivå i Norge. Spørsmålet kan fort bli om vi virkelig har behov for – enten fylkeskommunen – eller generalist-kommunen: ”Når man overfører noen oppgaver – hvorfor ikke da overføre alt”.

Både innbyggerne i en kommune og de folkevalgte, kan oppleve at avgjørelsene tas fjernere fra der innbyggerne i føler tilknytning, for de oppgaver som overføres til en samkommune. Særlig kan det gjelde der hvor det er mange kommuner som er deltakere i én samkommune. Dette kan være en aktuell problemstilling dersom samkommunemodellen skal benyttes for å ivareta den organisering som det legges opp til i Samhandlingsreformen, hvor samarbeidsregionene er tenkt å omfatte områder med minimum 20 000 innbyggere.

Etter rådmannens vurdering kan samkommunemodellen sees på som et alternativ til dagens muligheter for organisering av interkommunalt samarbeid. Det ene utelukker ikke det andre. Interkommunalt samarbeid vil, særlig med de reformer staten nå legger opp til, være avgjørende for å kunne opprettholde lovpålagte tjenester for innbyggerne. Hver for seg vil kommunene bli sårbare og møte store utfordringer i å overholde kompetansekravene.

Som utgangspunkt er legger lovforslaget om samkommunemodellen opp til samarbeid om lovpålagte oppgaver mellom kommuner og mellom fylkeskommune (pkt 3.7). I høringen blir det drøftet om det bør åpnes for å bruke samkommunemodellen i samarbeid mellom disse 2 forvaltningnivåene. Det er sannsynlig at det i framtiden vil bli områder hvor samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner vil og bør bli sterkere, eksempelvis skole og utdanning sett i et 13-årig løp. Men rådmannen er av den klare oppfatning at lovverket ikke bør åpne for denne muligheten før dette er nærmere utredet og prøvd ut gjennom prøveprosjekter.

I høringen stilles det også spørsmål om det bør være særlige krav til vedtak om å delta i en samkommune (pkt 3.8). Slik rådmannen ser det, bør også denne avgjørelsen kunne vedtas med alminnelig flertall. Dette er et prinsipp vårt demokrati bygger på og bør derfor gjelde også i denne sammenheng.

Et spørsmål som drøftes i høringen, er om det bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. Ser man på bakgrunnen for ønsket om å lovfeste samkommunemodellen, er den sterkt rettet mot samarbeid mellom kommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Når kommuner skal samarbeide om oppgaver av mer drifts- eller forretningsmessig karakter, mener rådmannen at dette kan ivaretas gjennom å velge andre selskaps- og samarbeidsformer.