MØTEINNKALLING

Agdenes kommune

2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR AAREM SMÅBÅTHAVN DEL AV GNR. 108 BNR. 2

PLANARBEID FV. 710 INGDAL - SELVA, PRIORITERING AV TILTAK (FOSENVEGPROSJEKTET - EI TIM' TE' BY'N)

KLAGE PÅ VEDTAK I SAK FMS 73/10 REGULERINGSENDRING I BREVIKA ANG. ADKOMSTVEG

DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR BRUKSENDRNG AV BOLIG TIL FRITIDSFORMÅL PÅ 24/15 - VERRAFJORDEN

2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR AAREM SMÅBÅTHAVN DEL AV GNR. 108 BNR. 2

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Forslag til reguleringsplan for Aarem Småbåthavn, vist på plankart og i reguleringsbestemmelser som lå ute til offentlig ettersyn i perioden 15.10. -29.11.10, legges fram for kommunestyret for endelig vedtak når følgende endringer i plankart og bestemmelser er utført:

Formannskapet vedtok i møte den 22.09.10, sak 66/10, å legge ut forslag til reguleringsplan for utvidelse av Aarem småbåthavn på gnr.108 bnr.2, til offentlig ettersyn. Planprogram ble fastsatt av formannskapet den 05.05.10.

Formålet med planen er å utvide eksisterende småbåthavn med ca. 80 nye plasser, og tilrettelegge parkeringsareal med ca. 60 plasser. Det vil bli etablert rampe for utsetting av båter i moloen.

Den gamle moloen vil bli fjernet, og massene fra denne blir brukt til bygging av ny molo. Øvrig masse til utfylling av molo og parkeringsareal hentes fra massetak i Størdalsbugen, fra eksiterende molo og fra mudring og godkjent pukkverk. Bassenget inne i moloen blir på ca. 110x110 m.

Planforslaget viser ellers avkjørsel mot rv. 710. Elva som renner ut ved dagens moloanlegg, vil bli lagt om ved at den ledes på nordsida av havna. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen, konsekvensvurderingen og risiko- og sårbarhetsvurderingen. GeoSubSea as har utarbeidet rapport med sjøbunnsundersøkelser for området.

Planforslaget ble oversendt sektormyndigheter og naboer i brev fra kommunen datert 14.10.10, og høringsfrist ble satt til 29.11.10. Under følger en kort oppsummering av innkomne merknader, som også følger saken som trykte vedlegg. Under hver merknad er det en administrativ vurdering av innspillet.

Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert 03.11.10: Ber om at det vurderes en annen utforming av parkeringsplassen slik at en oppnår størst mulig avstand fra fylkesvegen og at behovet for antall p-plasser vurderes nærmere. Vilkår for egengodkjenning er at parkeringsplassen trekkes lengst mulig bort fra fv. 710 slik at parkering ikke hindrer alminnelig drift og vedlikehold. Det må tas høyde for utbedring /utvidelse av fv. 710. Minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens §§ 8 og 14. Dersom en under opparbeidelse skulle støte på mulig fredet kulturminne på land og i sjø, må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles.

Kommentar: Fylkeskommune har skissert en parkeringsløsning som viser parering inn mot midten av parkeringsarealet, ca. 35 plasser. Det er vanskelig å anta hvilke antall p-plasser det er riktig å kreve , men 60 plasser er nok mer enn rikelig. Mellom 35 – 40 plasser vil muligens være mer passende. Før endelig vedtak lages en annen utforming av plassen, i henhold til merknaden.

Statens vegvesen, brev datert 15.11.10: Vilkår for egengodkjenning er at plantegningen påføres byggegrense mot fylkesvegen. Parkeringsplassene må trekkes lengre unna vegen slik at den ikke hindrer alminnelig drift og vedlikehold.

Kommentar: Merknaden tas til følge, se kommenter til fylkeskommunen. Det foreslås å legge inn byggegrense på 10 meter fra midtlinja av fylkesvegen.

NVE, Regino Midt-Norge, brev datert 23.11.10: Peker på at tiltaket medfører omlegging av utløpet av en bekk og dermed må vurderes etter vannressurslovens § 8 om konsesjonsplikt. Når NVE mottar etterspurte opplysninger, vil de sende kopi til fylkesmannen og be om deres råd i saken. Deretter vil NVE avgjøre om tiltaket er konsesjonspliktig etter vannressursloven.

Kommentar: Virker noe unødvendig med konsesjonsbehandling da bekken har liten vannføring. Etterspurt informasjon oversendes NVE. Reguleringsplanen behandles som planlagt. Byggetillatelse vil ikke gis før reguleringsplanen er vedtatt.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert 29.11.10: Mener det er grunn til å tro at det er forurensning i grunnen rundt eksisterende småbåthavn som følge av eksisterende drift og avrenning fra bl.a. vedlikehold av båter. Påpeker at det må søkes om tillatelse etter forurensingslovens § 11 før utfylling kan skje. Før innsending av slik søknad må sedimentene i området undersøkes for å kartlegge ev. forurensning, og det må skisseres tiltak for å begrense spredning. Anbefaler at det tas inn i reguleringsbestemmelsene at det skal kreves undersøkelse av sedimentene før det gis igangsettingstillatelse. Minner om kravet til universell utforming, og at dette tas inn i reguleringsbestemmelsene. Ingen vilkår for egengodkjenning.

Kommentar: Mener reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.2.1 tilfredsstiller kravet om undersøkelse av sedimenter. Pkt. 4.2.2. i strykes og i stede henvises det til at det må søkes om tillatelse etter forurensingslovens § 11 før utfylling. Prinsippet om universell utforming bør legges til grunn, men dette er ei privat småbåthavn og det skal ikke bygges annet enn parkeringsplasser, utsettingsrampe og molo.

Kommunen har mottatt en telefonhenvendelse med spørsmål om hvilke høyde parkeringsplassen vil få i forhold til fylkesvegen. Eiere av gnr.108 bnr.12 er redd for å miste utsikt til sjø. I tillegg ble det stilt spørsmål ved om hva som skal skje med de to eksisterende naustene som står på den planlagte p-plassen. Planforslaget viser at naustene skal rives.

Det framgår ikke av reguleringsplanen hvilke høyde parkeringsplassen vil bli liggende på, men dette blir avklart i byggesaken. Det er naturlig at gnr.108 bnr.12 blir varslet i forbindelse med byggesaken.

Skisse til alternativ utforming av parkeringsplassen foreslås utarbeidet av tiltakshaver, og kommunen kan ev. bistå i dette. Det forutsettes imidlertid at fylkeskommunens krav om å legge parkeringsplassene lenger unna vegen imøtekommes. Forslag til utforming sammen med forslag til byggegrense på 10 meter diskuteres med fylkeskommunen og vegvesenet før endelig vedtak fattes.

Gjennomføring av planen medfører at de to eksisterende naustene må rives, noe som også framgår av planforslaget. Riving av naust er søknadspliktig tiltak. Dersom det er andre enn tiltakshaver som har rettigheter til naustene eller ellers i området, vil det være tiltakshavers ansvar å rydde opp i dette før planen kan gjennomføres.

Godkjenning av reguleringsplanen for Aarem småbåthavn medfører nå at det er tatt et valg for lokalisering av småbåthavner på strekningene Lensvik – Selva. Det kan ikke påregnes at det blir åpnet for flere stor havner på strekningen.

Før reguleringsplanen legges fram for kommunestyret for endelig vedtak, skal det gjøres følgende endringer i plankart og reguleringsbestemmelser:

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Fosenvegene v/Knut Sundet og Statens vegvesen v/byggeleder Svein Soknes orienterte om planarbeidet for Fv 710 i FMS-møtet den 23.11.10. Framdrifta er forsinket på grunn av omfattende geotekniske undersøkelser for sensitive masser på Meland. For tida ventes det på geoteknikernes rapport etter grunnboringer og feltundersøkelser. Inntil denne rapporten har gjennomgått en uavhengig 3.partskontroll, er det liten framdrift i planarbeidet. Målsettingen er å få fram et reguleringsplanforslag i april 2011.

De konkrete anleggstiltakene er listet opp i en prioritetsliste fra Statens vegvesen, datert 09.12.09. Herfra hitsettes bl.a.:

Ettersom kostnadsestimatene er usikre, er det også usikkert hvor mange tiltak som blir gjennomført med de midler som er stilt til disposisjon. Det er stor sannsynlighet for at tiltakene nummerert 1-4 vil bli realisert innenfor en ramme på110 – 120 mill. kr. Lenger ned på lista blir det mer og mer marginalt.

Kommunestyret vedtok den 24.06.09 og som KST sak nr 26/09, følgende prioritering:

Etter orienteringen i FMS-møtet ble kommunen utfordret til å gjennomgå vegvesenets tiltaks-/prioriteringsliste.

Det er bra samsvar mellom kommunestyret og vegvesenet når det gjelder prioriteringen av vegen på begge sider av kommunesenteret. Dog er GSV avsluttet hhv i Hagan og ved “Bolig Meland” i vegvesenets oppsett.

Utretting av svingene på Selvneset, Kjerringneset og nord for Størdalsbugen er også prioritert høyt hos begge.

Størst ulikhet konstateres mellom vegvesenets prioritering av utrettingen av vegen like nord for Grønningen (til Kjerringneset) og kommunestyrets generelle prioritering av strekningen mellom Bonvika og Kibneb, både som svingete, smal og lange strekninger uten veggrøft.

I vegvesenets oppsett er alle tiltak sør for Hagan (Tøndel) havnet på marginallista.

Rådmannen har ikke laget noen innstilling i saken ettersom prioriteringen på dette stadiet av planprosessen framstår som overveiende politisk.

KLAGE PÅ VEDTAK I SAK FMS 73/10 REGULERINGSENDRING I BREVIKA ANG. ADKOMSTVEG

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Vedtak i sak FMS 73/10 den 27.10.10 opprettholdes, da innkommet klage datert 22.11.10 ikke inneholder nye opplysninger, og forholdene det klages over ble vurdert da vedtaket ble fattet. I henhold til plan- og bygningslovens § 1-9 oversendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Kommunen har mottatt klage fra eier av gnr.2 bnr.43, Sølve Horrigmoe og Jannice Gilberg Horrigmoe, på formannskapets vedtak i sak 73/10 den 27.10.10 ang. flytting av adkomstvegen FP2 mot sør. Klagen omfatter ikke etablering av ny adkosmtveg fram til gnr. 2 bnr.52. Kopi av klagen følger vedlagt.

Det framgår av klagen at grunneier Brevik solgte en parsell sør for gnr. 2 bnr.43 til tidligere eier av gnr. 2 bnr.43, og at det er gjort en avtale mellom tidligere eier av gnr.2 bnr.43 og grunneier om flytting av adkomstveg til søndre ytterkant av den utvidede eiendommen 2/43. Klager mener at denne avtalen følger eiendommen gnr.2 bnr.43, og viser til at avtalen er registrert i grunnboka og framgår av skjøte nåværende eier har for eiendommen gnr.2 bnr.43. Vedtatte reguleringsendring om flytting av adkomstvegen FP2 vil medføre at eiendommen 2/43 blir delt i to, noe som vil være negativt for både bruken og verdien av eiendommen. Mener at kommunens vedtak vil være i konflikt med privat inngått avtale og tilgodese den ene part. Ber om at vedtaket gjøres om eller utsettes til de privatrettslige omstendigheter er kartlagt.

Klagen legges i henhold til Forvaltningslovens § 28 fram for formannskapet som fattet vedtaket det klages over.

Eiendommen gnr.2 bnr.43 ble opprettet den 16.08.2004, og er på 996,7 m2, og dette framgår av målebrev og matrikkel. Tomta ble fradelt i henhold til reguleringsplan for Brevik, Djupvik m.fl. vedtatt den 24.10.01, se vedlagt utsnitt av reguleringsplan.

Den 18.10. 2006 ble det vedtatt en reguleringsendring der den felles adkomstvegen til A5, A 13 og A18 kalt FP2 ble flyttet mot sør og nærmere eiendommen bnr.2 bnr.38. Reguleringsplanen ble vedtatt endret, men vegen ble ikke fysisk flyttet.

Reguleringsendringa som var ble vedtatt av formannskapet den i sak 73/10 omfattet etablering av ny adkomstveg fram til gnr.2 bnr.52, samt flytting av den felles adkomstvegen FP2 slik at den ble regulert tilbake til dit den er bygd, og i samsvar med reguleringsplanen fra 2001. Dette framgår av kart og brev kommunen mottok i søknad fra grunneier.

Arealet klager mener tilhører eiendommen gnr. 2 bnr.43 var da tomta ble opprettet i 2004,regulert til felles adkomstveg og friluftsområde, etter reguleringsendringa i 2006, ble det meste av arealet regulert til friluftsområde, mens det etter formannskapets vedtak som nå klages over, er regulert til felles adkomstveg og friluftsområde.

Forholdet det klages over er altså at felles adkomstveg reguleres tilbake inntil tomtegrensa til gnr.2 bnr.43. Tidligere eier av gnr.2 bnr.43 leverte høringsuttalelse til endringsforslaget, og denne ble vurdert i formannskapets saksbehandling, sak 73/10 den 27.10.10.

Det framgår av plan- og bygningslovens § 12-4 at arealbruken som er fastsatt i reguleringsplan vedtatt av kommunestyre, er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, og at tiltak ikke må være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Privat avtale om utvidelse av eiendommen gnr. 2 bnr.43 er i strid både med reguleringsplanen fra 2001 og fra 2006, og også i forhold til reguleringsendringen som ble vedtatt den 27.10.10.

Forholdet det klages over ble vurdert i saken da vedtaket det klages over, ble fattet, og administrativt kan vi ikke se at det har framkommet nye opplysninger i saken. Det anbefales derfor at formannskapet opprettholder sitt vedtak, og at klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse, jf. Plan- og bygningslovens § 1-9.

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-1 gis det varig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedtatt 20.03.02 for fradeling av to boligtomter fra gnr. 92 bnr.1, hver tomt på inntil ca 1,5 daa. Tomtene skal etableres i ca. samsvar med kart vedlagt søknad datert 28.07.10. Nøyaktig plassering fastsettes ved oppmåling, men tomtene må ikke etableres på dyrket mark. Tomtene skal ha adkomst fra eksisterende landbruksavkjørsel på nordsida av Mjølkstadbrua som utbedres og benyttes. Felles privat adkomstveg for tomtene legges i eiendomsgrensa mot gnr. 92 bnr.7.

En kan ikke se at dispensasjonen vil være i strid med de hensyn som arealplanen skal i vareta sidene tomtene etableres utenfor dyrkamark og i nærheten av nødvendig infrastruktur. Bosettingshensyn er tillagt stor vekt i saken.

Kommunen mottok den 29.07.10 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to boligtomter fra gnr.92 bnr.1. Det opplyses i søknaden at det er ønskelig med ca. 2 daa pr. tomt. Ei tomt er tenkt til bruk for nåværende eier av gnr.92/1 etter at han har gitt over gårdsdrifta til ett av barna, og den andre tomta er tenkt bebygd av datter av nåværende eier og hennes samboer.

Området er i kommuneplanens arealdel vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område, sone 1). Innenfor disse områdene tillates ikke ny eller vesentlig utvidelse av bolig- og fritidsbebyggelse. Dersom en fraviker byggeforbudet, skal det kreves reguleringsplan når det oppstår en gruppebebyggelse på 2 eller flere slike bygg.

Videre er det i retningslinjene til arealplanen sagt at man ved dispensasjon skal plassere ny boligbebyggelse i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse.

Ved søknad om dispensasjon må særlige grunner vurderes opp i mot de hensyn planen er ment å ivareta, jfr. F-nummer på plankartet. Tomtene søkes fradelt i F-nr. 30, der det er skogbruk og naturvern som skal ivaretas.

Adkomst til tomtene er foreslått fra eksisterende landbruksavkjørsel og langs eiendomsgrensa mellom 92/1 og 92/7, og er vist på vedlagt kartskisse.

Det går kommunal vannledning i nærheten av tomtene, og det vil bli forutsatt tilkobling til offentlig vann. Det er ikke offentlig avløpsledning-/ anlegg i området, og det må etableres private eller felles privat avløpsløsning for tomtene. Kommunen vil anbefale felles avløpsanlegg. Det vil bl.a. være mulig med slamavskiller og infiltrasjon og utslipp til elv som har helårs vannføring.

Dispensasjonssøknaden ble oversendt sektormyndigheter og naboeiendommer for uttalelse, og høringsfristen var satt til 27.09.10. Det har kun kommet inn uttalelse fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag som også har forelagt saken for fylkeskommunen. Oppsummering av fylkesmannens uttalelse er gitt under. (Uttalelsen følger saken som trykt vedlegg).

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert 29.09.10: Miljøvernavdelinga er skeptisk til at det gis tillatelse til fradeling av tomter i et nei-område i kommuneplanens arealdel fordi det vil uthule det bakenforliggende formålet med planen. Avdeling for landbruk- og bygdeutvikling mener at en bit-for-bit nedbygging av jordbruksareal er uheldig sett på bakgrunn av de skjerpede føringene i jordvernet. Det pekes på at det er åpnet for spredt boligbygging i rimelig nærhet til arealet hvor boligtomtene søkes fradelt. Fylkesmannen konkluderer med at det av jordvernhensyn frarås å gi dispensasjon i saken.

Administrativ kommentar: Det bakenforliggende formålet med kommuneplanens arealdel er bl.a. å ha en liberal holdning til etablering av boligtomter samtidig som det er en viss styring. Det vil være mulig å etablere boligtomter på areal åpnet for spredt boligbygging på søkers eiendom vest for omsøkte tomter, men tomtene vil muligens få dårligere solforhold, og er av søker vurdert som mindre ønskelig. I forhold til beliggenhet og adkomst mener kommunen at det er lite i strid med jordvernet å etablere omsøkte tomter.

Gårdsbruket tomtene skal fradeles er et ressurssterkt bruk med et innmarksareal på ca 228 daa fulldyrka, 103 daa overflatedyrka/beite + leiejord. Bruket har 2.580 daa skog/utmark. Det drives melk- og kjøttproduksjon på bruket.

Tomtene søkes lagt på en 11,5 daa stor haug/åkerholme i et jordbrukslandskap. Den delen av haugen som tilhører søkeren utgjør om lag 5,5 daa.

Arealet der tomtene søkes etablert er i digitalt markslagskart, DMK, vist som udyrkbar, lavproduktiv skog. Vegutløsning vil bli over dyrkajord, dels etter en eksisterende avlingsveg og langs eiendomsgrensen mot naboeiendommen 92/7. Adkomstvegen planlegges ca 150 meter lang, regnet fra avkjørsel kommunal veg, og ca 75 meter av vegen ligger på dyrkajord.

Foreslått område synes brukbart egnet til boligformål, men utbygging forutsetter vegutløsning over innmarksareal, uansett hvilken løsning som velges. Avgangen av dyrkajord er likevel moderat, anslagsvis rundt 0,3 daa med den planlagte løsningen. Etablering av boligtomter i et jordbrukslandskap kan ha negative drifts- og miljømessige konsekvenser for landbruket. En tenker i den sammenheng på lukt, støv, støy mv. fra jordbruksdrifta. Med forholdsvis romslige tomter (ca 2 daa hver) gis det rom for å etablere en viss avstand mellom produksjonsarealene i jordbruket og boligtomtene i dette tilfellet.

Det er skjerpede føringer for jordvernet, men vurdert opp mot bosettingshensynet mener kommunen landbruksinteressene i dette tilfellet bør vike.

Administrativt er man positiv til omsøkte dispensasjon. Tomtene vil bli etablert i nærheten av eksisterende boliger og i tilknytning til eksiterende infrastruktur(offentlig veg, skolebuss, vann). Selv om det vil gå med ca.(75 m x 4,0 m) 300 m2 dyrket mark, mener vi at dette er akseptabelt fordi vegen ikke vil medføre større driftsmessige ulemper da den legges i eiendomsgrensa. Administrativt ser vi ikke behov for at det utarbeides reguleringsplan for de to tomtene, men dersom det skal etableres flere tomter, må det utarbeides en detaljplan.

Kommunen ønsker å strekke seg lenger for å gi dispensasjon for fradeling av boligtomter enn f.eks. fritidsboliger. Både blant innbyggere og i kommunen som organisasjon er det i ferd med å spre seg en oppfatning av at både regionale- og sentrale myndigheter er imot boligetablering utenfor regulerte boligfelt. Det er vanskelig å finne gode argumenter for hvorfor det ikke skal kunne fradeles boligtomter som ikke ligger på dyrket mark, og der adkomsten også vil medføre minimal omdisponering. Det er fult mulig å ha en arealpolitikk i kommunen som både ivaretar bl.a. jordvern men også enkeltmenneskers behov og ønsker.

Saksnr.: Utvalg Møtedato

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2 gis det ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt fra gnr.101 bnr.10 beliggende øst for Sterthaugen, som vist i søknad datert 02.09.10. Avslaget begrunnes med hensynet til trafikksikkerhet, og at tomta blir liggende innenfor byggegrensa mot fylkesveg. Formålet med byggegrensa er å øke trafikksikkerheten og å forhindre støyproblem.

Kommunen ønsker å bistå for å finne annet egnet areal til boligtomt for søker.

Kommunen mottok den 06.09.10 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt på gnr.101 bnr.10. Kopi av søknad med kart følger vedlagt. Det er datter av grunneier som ønsker å bygge bolig på omsøkte tomt.

Omsøkte tomt er på ca. 1,1 daa og grenser inn mot nordsida av fylkesveg 172, nordøst for Sterthaugen og vil få adkomst direkte fra fylkesvegen. Forslag til situasjonsplan viser plassering av bolighus med minsteavstand 18 m fra midtlinja av fylkesveg 172 og garasje med minsteavstand 11 m. fra midtlinja.

Kartskisser vedlagt søknaden viser at strøm og vann er tenkt ført fram til tomta fra henholdsvis eksisterende trafo og eksiterende vannledning som ligger på sørøstsida av fylkesvegen. Videre er det foreslått slamavskiller på egen tomt og sandfiltergrøft på gnr.101 bnr.10.

Ønsket tomt ligger i område som i kommuneplanens arealdel er vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) med forbud mot bygging- og deling (sone 1). For dette LNF-området, F 22, er det som del av kommuneplanens arealdel gitt en retningslinje om at det er jordbruk og kulturlandskap det skal vises hensyn i forhold til.

Området er pr. dato bevokst med lauvskog, og er i følge bonitetskart lettbrukt dyrkingsjord med høg bonitet. Området er fuktig, og er pga. dette ikke oppdyrket.

Kommunen er ikke kjent med at det er registrert spesielle eller sårbare plante- og dyrearter i området, jf. naturdatabasen og artsdatabanken. Kommunen kjenner heller ikke til at området har vært brukt til formål som skulle tilsi at det er forurensing i grunnen.

Kommunen har ikke kjennskap til at det er registrerte fornminner eller kulturminner i området, og det er pr. dato ikke foretatt undersøkelser med hensyn på dette.

Ønsket tomt ligger svært nær fylkesveg 172, og det holdes til tider forholdsvis høy fart på den rette strekningen forbi omsøkte tomt. Vegen har i all hovedsak lokaltrafikk. Skolelever vil etter dagens regelverk ikke være berettiget til gratis skoleskyss (unntak 1. klassetrinn) da tomta ligger nærmere skole enn 4 km. Det er pr. dato ikke gang- /sykkelveg langs fv. 710 på strekningen Meland – Lensvik skole, men dette er planlagt i forbindelse med prosjektet ”Ei time tè by`n” og utbedring av fv. 710. Det er mulig å gå langs fylkesveg for å komme til skole, men denne har heller ikke gangveg eller belysning.

Offentlig vannledning ligger på østsida av fylkesvegen, og det vil være mulig å koble seg til denne. Det er ikke offentlig avløpsløsning for området, og dette må ev. løses med lokalt anlegg. Foreslått løsning fra søker ansees som en mulig løsning.

Viser til punktet om trafikksikkerhet over. Det forutsettes at det blir tilfredsstillende leke-/ ute areal på egen tomt for mindre unger. For større barn vil nabotomter være naturlige lekeområder, men for å komme dit er det nødvendig med ferdsel langs fylkesveg. Det er ingen etablert løkker i umiddelbar nærhet, men det er tilgang på naturområder, like vest for tomta, og med mulig forbindelse mot Langdalshaugen.

Dispensasjonssøknaden er oversendt sektormyndigheter og naboer for uttalelse i brev fra kommunen datert 08.10.10. Innen høringsfristen den 01.11.10 har det kommet inn en uttalelse fra Statens Vegvesen, og kort oppsummering av denne følger under:

Statens Vegvesen, brev datert 14.10.10: Går imot dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, fordi det ikke finnes noe tilbud for gående og syklende utenom fylkesvegen. Det vises til møter og befaringer i Agdenes om hvor farlig det er å ferdes som myk trafikant langs vegene i Agdenes. Viser til at generell byggegrense til fylkesveg er 50 meter fra midtlinje veg. Hele den omsøkte tomta ligger innenfor byggegrensa, og vegvesenet går i mot slik dispensasjon. Vegvesenet kan ikke se at det foreligger særlige grunner for å dispenser fra kommuneplanens arealdel.

Uttalelse fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag mottatt 26.11.10*: Fylkesmannen fraråder en fradeling som medfører drifts- og miljømessige ulemper, og mener det må gjøres en konkret vurdering av dette. Ber om å bli orientert om vedtak i saken.

* Dispensasjonssøknaden ble oversendt elektronisk til regionale myndigheter den 08.10.10. Da kommunen purret på uttalelse, kunne ikke fylkesmannen se å ha mottatt søknaden som dermed ble oversendt på nytt, og derav sein uttalelse.

Administrativt er vi noe betenkt over å etablere ny boligtomt nært fylkesvegen. Det ligger flere tomter nært vegen i dette området, men dette er i hovedsak eldre tomter, og man bør ikke bidra til nyetableringer.

Tomta kan sies å bli en ”satellitt” i et sammenhengende jordbrukslandskap, selv om etablering av tomta ikke vil medføre omdisponering av dyrket mark. Omdisponeringa vil ikke medføre driftsmessige ulemper for gnr.101 bnr.10, da omsøkte tomt ligger i et hjørne av teigen tilhørende gnr.101 bnr.10. Tomta vil imidlertid måtte regne med å bli eksponert for gjødsellukt i visse perioder, men dette gjelder i det store og hele alle tomter i bygde-Norge.

Dersom det vedtas å gi dispensasjon for fradeling av tomta, må det forventes at vegvesenet vil komme med innsigelse, og fradeling kan dermed ikke gjennomføres.

Kommunen ser det som svært positivt at unge barnefamilier med tilknytning til kommunen ønsker å etablere seg, og ønsker å bidra til å finne en annen aktuell tomt for søker.

DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR BRUKSENDRNG AV BOLIG TIL FRITIDSFORMÅL PÅ 24/15 - VERRAFJORDEN

Saksnr.: Utvalg Møtedato

I henhold til plan- og bygningslovens § 19 gis det avslag på dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

Begrunnelse for avslaget er at tomten ble etablert til bruk for boligformål og det ble lagt til grunn for innvilgelse for dispensasjon.

Fred Kristian Skogås søker den 03.09.10 om tillatelse til bruksendring fra bolig til fritidsbolig på eiendommen gnr. 24 bnr. 15 i Verrafjorden. Boligen blir pr. dato kun benyttet til fritidsbruk.

Tomten ble den 08.01.85 omsøkt bortfestet til boligformål til datter av grunneier og vurdert i forhold til forbud mot bygging i 100-metersbeltet. Søknaden ble avslått av bygningsrådet i sak 35/85 i møte dem 28.03.85. Vedtaket ble påklaget og tillatelse til bortfeste ble gitt av bygningsrådet i sak 66/85 i møte den 02.05.85.

Igangsetting av bolig ble påbegynt i 1986 og ferdigattest ble gitt i 1987. I 1991 søker eier av boligen om fritak av feie- og renovasjonsavgift på boligen med bakgrunn i at boligen har stått tomt siden sommeren året før. Fritak ble gitt med virkning fra 01.07.91. Nåværende eier ble registret som eier av boligen fra april 1993.

Tomten ligger nå i område regulert som LNF-sone 1, forbud mot bolig, erverv og fritidsbebyggelsen, kommuneplanens arealdel og ligger mellom kommunevegen og sjøen.

Saken ble sendt på høring til Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samt naboer. Det er ikke innkommet noen merknader fra naboer innen fastsatt frist.

Miljøvern: Det fremgår av oversendelsesbrevet at kommunen er skeptisk til å tillate endring av boligen til fritidsformål og ikke fritidsbruk. Videre opplyser kommunen at det å gi tillatelse til bruksendringen kan skape en praksis som ikke er ønskelig i kommunen. Vi støtter kommunens administrative vurdering og fraråder dispensasjon for bruksendring av bolig til fritidsbebyggelse i Verrasfjorden.

Konklusjon: Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon for bruksendring av bolig til fritidsbolig på eiendommen gnr. 24, bnr. 15 i Verrafjorden som omsøkt.

Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som støtter kommunens vurdering og fraråder bruksendring av bolig til fritidsbebyggelse på eiendommen gbnr. 24/15 i Verrafjorden som omsøkt.

Bakgrunnen for henvendelsen om bruksendring fra bolig til fritidsbolig er Skatteetatens krav om oppmåling av boliger med tanke på riktig fastsettelse av ligningsverdi på boliger. Denne boligen vurderes som sekundær bolig og får en ligningsverdi ut fra det. Fritidsboliger er unntatt krav om oppmåling i denne omgangen og derfor har søker omsøkt boligen endret fra boligformål til fritidsformål.

Tomten ligger ikke i disposisjonsplan for området og ble heller ikke vurdert opp mot den. Den ble vurdert i forhold til 100-metersbeltet og med bakgrunn i at tomten skulle benyttes til bolig var vel formålet utslagsgivende for å gi dispensasjon fra 100-metersbeltet. Dispensasjonen var ikke begrunnet, men en må anta at datterens mulighet til å få etablert bolig på eiendommen til foreldrene var bakgrunnen for innvilgelsen.

Verrafjorden har hatt gradvis utflytting av fastboende og det er ikke mange fastboende igjen. Antall hytter har økt i samme perioden og Verrafjorden har blitt er mer et fritidssted enn en boplass. Det betyr ikke likevel at man skal oppgi alle boligene til fritidsbruk. Ved å opprettholde de få boligene som er igjen og være restriktiv på endret bruk fra bolig til fritid åpner man mulighet for at de som vil flytte dit har mulighet for å få seg en bolig. Samtidig gir man et sterkt signal på at det er ikke bare å omsøke/kjøpe en tomt/bolig som er omsøkt til boligbruk innenfor 100 metersbeltet for så å bruke det til fritidsbruk.

Nr	Tiltak	Lengde (meter)	Kostnad (mill. kr)	Delsum (mill. kr)
1	Topp Skolebakken- Meland X	970	19,1
2	Hagan - Hagaskardet - Indergårdsbekken	1500	21,7
3	Størdalsbugen - Svartviken - Åremmen	880	9,3
3	Grønningen – Gåsaneset	1610	24,7
3	Kjerringneset		11,5
4	Selvneset	360	6,4	92,7

5	Ingdal bru - Vikamoen - Oldervika - Tangvika	2160	25,0
5	Tøndelbukta – Hagan	860	21,7	46,7

6	Melandsbukta - Laberget - Bonvika	170	1,8	1,8
	Sum		251,0	141,2

Prioritering	Profilnr	Strekning
1	20050 – 31590	Ingdal – Kibnebb inkl. Alvikstigen og GSV i Lensvik
2	33600 - 39470	Selneselva – Gåsaneset
2	42620 – 43160	Hambårbukta – Selvnesset
3	40700 - 40760	Kallurdalen
4	41350 – 41750	Dyrvika – Hauberget
5	42010 – 42370	Skredalen – Steinvikdalen (Skrea nord)